Kjoler i over 100 år

Kjoler med blonder, lin, og blomster pryder hyllene, men går vi litt tilbake i tid var det slettes ikke slik. Visste du for eksempel at dersom du ikke hadde kjole med kimonoermer i 1907, måtte du anse deg selv for å være håpløst akterutseilt?

Fotograf: Klæboe, Billedbladet Arkivreferanse: PA-0797_Ud_3719_001_025

Moten hadde gode tider i deler av Europa og i Amerika i begynnelsen av 1900-årene. Rikdom florerte og klær ble et viktig ledd i en kostbar og klassebevisst livsstil. Det handlet ikke bare om å ha eksklusive klær, men også å ha klær tilpasset ulike tidspunkt på dagen og ulike aktiviteter. For en velstående kvinne var det ikke uvanlig å skifte antrekk fra seks til åtte ganger om dagen, og kjolene besto ofte av nok stoff til å dekke en lastebil.

I 1907 skriver Damernes Verden, et bilag i Familie-Journalen, at moten så ut til å få et absolutt japansk preg. Dameskredderne i Paris mente årets damekjoler skulle ha kimonoermer, og den som ikke kledde seg japansk måtte betrakte seg som håpløst akterutseilt. Den japanske påvirkningen holdt seg i flere år, og i oktober 1910 skriver Urd om et par kvinner snublende nedover Karl Johan i tønnebåndskjolder. Dette skal ha vært trange skjørt, der det lille som var av vidde ved hoftene ble rynket fast til et trangere, tønnebåndlignende felt nedenfor knærne. Urd beskriver moten som bedre egnet for statuer enn mennesker.

Jernbanemuseet, Hamar. NÅ nr. 19

Den gamle, søyleslanke silhuetten blir utfordret av en ny stil i 1915, og den stive, pansrete korsettfiguren forsvinner. En smal midje ble uinteressant, og tøyet ble mer løsthengende og behagelig. I 1918 kom det kjoler, kåper og drakter som hang mykt og ledig, nesten som en sekk rundt kroppen. Endelig var det kommet en mote som egnet seg for unge fruer som ventet baby, kunne man lese i ukebladenes kommentarer.

I 1925 begynner skjørtelengden å bevege seg opp på leggen. Fra å være ankelside i 1924 steg den sakte men sikkert gjennom årene frem til 1927. Skjørtekanten stanset rett under knærne, og der holdt den seg frem til 1930. Moten hadde aldri tidligere blottstilt kvinnens ben på tilsvarende «dristig» måte.

Elegant kvinnelighet med vekt på smarte detaljer sto i fokus i 1930-årenes mote. En del av plagget som det ofte ble gjort mye ut av, var ermene. Den nedre delen av lange ermer på kjoler kunne for eksempel vide seg ut i traktform, få ulike poseeffekter eller fantasifullt utformete mansjetter. Motesilhuetten med korte skjørt og brede skuldre, som var godt etablert rundt 1938, holdt seg i hovedsak uendret fram til 1947.

Asymmetriske detaljer får et oppsving i 1949. En kjole kunne for eksempel ha en krage som lignet en fuglevinge. Vide skjørt og markert midje gikk igjen i kjole-mote gjennom store deler av 1950-årene. 1958-1965 var preget av ballongskjørt og sekkekjoler, mens i 1966 slår miniskjørtet inn for fult alvor i internasjonal mote.

Moteklassen på Kunst- og Håndverksskolen. Foto tatt i forbindelse med reportasje i Billedbladet NÅ. NÅ nr. 1, 1955

Stadig flere syntes det var viktig at klær var behagelig og praktiske, noe som blir helt tydelig på 70-tallet. Myke trikotklær som framhevet kroppens naturlige former, ble uunnværlige for mange, det samme ble jeans. Kledd i jeansantrekk så kvinner og menn bortimot like ut, og unisexmoten blomstret.

Vide klær med stor skulderbredde, glitrende, feminine selskapsantrekk og strenge, maskuline drakter inspirert av herredressene er noe de fleste husker fra 1980-årene. 90-tallet var kjent for å spille på mange forskjellige trender samtidig, men fargestreke, feminine kvinneklær preget store deler av 90-tallet.

Det er ingen tvil om at trender har mye å si, også om vi går 100 år tilbake i tid, men er det en ting som er sikkert så er det at vårmoten i år fokuserer på kjoler med flower power. Moten finner du i Glasmagasinets 2. etasje, i Illums Bolighus fashionavdeling og hos Tinderbox Kidswear, i tillegg finner du fargerike plagg til dame hos Kriss i underetasjen.

Ricco Vero er blant merkevarene som har flotte kjoler til vårfesten.

 

Kilde:
Trender & designere Oslo 1900-2000, Mote. Anne Kjellberg